Julen handler om fellesskap, feiring og et snev av magi. Men hvordan man skaper denne magien varierer enormt fra land til land.
Noen steder feires julen med friterte larver og hesteskaller, andre steder med KFC, surfebrett eller trestokker som «bæsjer» gaver.
Her er en reise gjennom noen av verdens mest spesielle, morsomme og overraskende juletradisjoner – fra Catalonia til Grønland.
Japan – KFC som julemiddag
I Japan er julaften synonymt med én ting: Kentucky Fried Chicken. Siden KFCs ikoniske kampanje «Kurisumasu ni wa Kentakkii!» – eller “Til jul – Kentucky!” – i 1974, har stekt kylling blitt selve julemåltidet for millioner av japanere. Køene er så lange at mange forhåndsbestiller flere uker i forveien.
Typisk julemeny hos KFC:
-
helstekt eller fritert kylling
-
original fried chicken
-
potetsalat og grønnsaker
-
brød eller rolls
-
grateng i enkelte julepakker
Desserten er tradisjonell: den japanske julekaken, en luftig bløtkake med krem og jordbær som serveres 24. desember.
Catalonia (Spania) – julebæsjer’n og Caga Tió
Catalonia byr på to av julens mest humoristiske skikker. El Caganer – «Den som bæsjer» – er en figur som plasseres i julekrybben. Symbolikken? Avføringen representerer gjødsel, som gir hell, fruktbarhet og god avling. Tradisjonen går helt tilbake til 1700-tallet.
Enda mer populær er Caga Tió – en trestokk med ansikt og rød lue. Gjennom desember «mates» den med frukt og nøtter. På julaften slår barna på stokken mens de synger – og Tió «bæsjer» ut godteri og små gaver som barna finner under et teppe.
Wales – The Mari Lwyd: hodeskallen som går julen inn
I Wales går folk mellom jul og nyttår rundt med en pyntet hesteskalle på en stang, dekket av et hvitt laken og prydet med bånd, bjeller og glassøyne. Skallen styres av en person som klaprer med kjeven til hesteskallen.
Tradisjonen kalles The Mari Lwyd, og ved hver dør holdes det en rytmisk rimduell – pwnco – mellom huseiere og opptoget. Hvis Mari Lwyd «vinner», får den komme inn og bringe lykke for det kommende året. En eldgammel, litt skummel, men utrolig sjarmerende juletradisjon.
Island – De 13 Jólasveinar: rampenisser på islandsk vis
Island har ikke én nisse, men tretten. De kommer én etter én fra 12. desember til julaften, hver med sin personlighet og sine rampestreker.
Barna setter en sko i vinduskarmen. Har de vært snille, får de en gave. Har de vært rampete får de en råtten potet.
De 13 «julegutta» inkluderer blant annet:
-
Stekkjastaur – plager sauer
-
Stúfur – stjeler stekeskorper
-
Hurðaskellir – smeller dører hele natta
-
Ketkrókur – fisker kjøtt med krok
-
Kertasníkir – stjeler stearinlys
De bor sammen med trollmoren Grýla og den fryktede Yule Cat, som spiser barn som ikke har fått nye klær til jul.
Venezuela – rulleskøyter til kirke
I Caracas har man kanskje verdens mest friske juletradisjon:
På morgenen julaften rulleskøyter hele nabolag til kirke. Gatene stenges for trafikk og fylles av barn, voksne og besteforeldre som triller av gårde i soloppgangen.
Etter gudstjenesten spises hallacas, Venezuelas juleklassiker – en fylt maisdeig pakket i bananblad og dampet. Ofte servert med pan de jamón og kyllingsalat.
Norge – julebukk og mandel i grøten
Julebukk er ikke importert – det er en av våre eldste tradisjoner, langt eldre enn julen selv. Skikken stammer fra norrøn tid, der bukken var knyttet til Tor og fruktbarhet. I middelalderen gikk julebukken rundt for å sjekke om folk hadde gjort juleforberedelsene.
Senere ble tradisjonen mer lek: I dag er det barn som kler seg ut, synger og får godteri i belønning.
Og selvfølgelig: Den som finner mandelen i grøten, får en marsipangris!
Filippinene – higantiske julelanterner
I byen San Fernando arrangeres verdens største julelanternefestival, hvor lokale kunstnere skaper lysende paroler – enorme stjerner laget av bambus og silkepapir. Noen er over ti meter høye, og festivalen avsluttes med et spektakulært lysshow.
Østerrike – Krampus: julens monster
På Krampusnacht 5. desember fylles gatene i Østerrike og Sør-Tyskland av monstre med horn, utskårne masker, pels, bjørkeris og klirrende lenker.
Krampus følger St. Nikolaus:
-
Nikolaus belønner de snille barna
-
Krampus jager og skremmer de slemme
Krampusløpene i desember samler hundrevis av utkledde voksne og tusenvis av tilskuere – en dramatisk, bråkete og eldgammel tradisjon med røtter i førkristen folketro.
Sør-Afrika – friterte mopanellarver
Mopanellarver er en afrikansk delikatesse, og i enkelte regioner serveres de som festmat i julen. De renses, soltørkes og friteres til de blir sprø. Smaken beskrives som en blanding av chips, nøtter og kjøtt – og for mange i Sør-Afrika er de en viktig del av julefeiringen.
Grønland – mattak og kiviak
På Grønland kombineres danske juletradisjoner med gamle inuittradisjoner. To av de mest unike rettene er:
-
Mattak – rått hvalskinn med spekk. Seigt, friskt og næringsrikt – og vanlig i julelunsjer.
-
Kiviak – fermenterte alkefugler gjæret i en selkropp i flere måneder. Serveres bare ved høytidelige anledninger og er sjelden vanlig julemat, men kan dukke opp i enkelte områder i julen.
Australia – jul med surfing og solkrem
Mens vi drømmer om hvit jul, er julaften i Australia synonymt med sommer, bading og grilling. Temperaturen kan ligge på 30 grader, og familier feirer på stranden.
Typisk australsk julaften:
-
piknik på stranda
-
surfing i nisselue
-
grillmat og sjømat
-
pavlova og iskaker til dessert
Selv om julefilmene handler om snø, skaper australierne sin egen stemning – med palmetrær pyntet i lys, nisse i speedbåt og konserter i solnedgangen. Mange markerer også “Christmas in July” når vinteren kommer.
Land som feirer jul på andre datoer
Russland: Jul feires 7. januar
Russland bruker den ortodokse kirkens kalender (juliansk), som ligger 13 dager bak vår gregorianske kalender.
Derfor faller julaften på 6. januar, og julegudstjenestene holdes rundt midnatt. Den ortodokse fasten varer fra 28. november til 6. januar, bare avbrutt av nyttårsaften. Da inntas årets største måltid med festmat.
I Sovjettiden var religion forbudt, og julen ble nedtonet. Nyttårsaften ble den store familiefesten, og det er fortsatt slik i dag. Da er nyttårstreet ferdig pyntet
Ingen «julenisse» – men Far Frost
Russland har sin egen gaveutdeler, Ded Moroz. Han har samme rolle som julenissen, men han kommer på nyttårsaften, ikke på den russiske julaften 6. januar.
Ded Moroz (Far Frost / Grandfather Frost)
-
Høye støvler, lang frakk og stav
-
Ikke tykk og jovial som vår nisse – mer majestetisk
-
Bor i Veliky Ustyug i Nord-Russland
-
Kommer sammen med barnebarnet Snegurochka (Snøpiken)
Andre land som feirer jul den 7. januar:
Land som feirer jul 7. januar:
-
Russland
-
Ukraina
-
Hviterussland
-
Georgia
-
Serbia
-
Montenegro
-
Makedonia
-
Etiopia (kaller julen Gena)
-
Egypt (koptisk kirke)
-
Eritrea
Den mest opprinnelige julen
Armenske apostoliske kirke feirer jul 6. januar, og kaller dagen Theophany. De feirer både Jesu fødsel og dåp på samme dag.
Det gjør Armenia til det landet som har den eldste og mest opprinnelige julefeiringen i verden – før datoen ble flyttet til 25. desember i Vesten.
Julen: ulik – men alltid den samme
Uansett hvor i verden man befinner seg – om man feirer med KFC, Caga Tió, kiviak, mopanellarver eller mandel i grøten – er julen først og fremst familie, barn og hygge under en paraply av tradisjon.
Og kanskje er det nettopp forskjellene som gjør høytiden så lik – og så magisk.
