Umodne bananer, merkelige hårete brune frukter, skrukkete «agurker» og mange andre lite kjente produkter ligger i frukt- og grøntavdelingen i Asker Supermarked i sentrum av Asker. Nordmenn går ofte forbi disse hyllene og velger heller vanlige varer som poteter, gulrøtter, kål og lignende.

Tekst og foto: Julia Algerchik

By Asker besøkte butikken for å finne ut hvilke eksotiske produkter de selger. Vi spurte også kundene hvorfor disse varene sjelden havner i handlekurven deres. Samtidig undersøkte vi hva disse importerte grønnsakene er gode for – og hvordan de kan tilberedes.

– Europeere vet rett og slett ikke hva dette er

I Asker Supermarked selges mange ulike varer – både typiske norske produkter og varer som er mer vanlige i land i Asia og Afrika. I frukt- og grøntavdelingen finnes det for eksempel produkter med ukjente navn som karela, cherimoya og andre, og de ser også ganske uvanlige ut.

– Vi har solgt disse grønnsakene i flere år. Det er vanligvis folk fra varmere land som kjøper dem. Nordmenn – og europeere generelt – kjøper dem nesten aldri. De vet rett og slett ikke hva dette er eller hvordan de skal bruke dem, sier butikkmedarbeider Fikret.

En annen ansatt i butikken, Yahya, kom fra Syria for tre år siden. Han smilte da vi ba ham dele noen oppskrifter på retter som kan lages av grønnsakene som selges i butikken.

– Jeg kjenner heller ikke så godt til alle produktene som finnes her. Jeg kan bare gjette hvordan de kan brukes, innrømmer Yahya. – I hjemlandet mitt er okra veldig populært – lange grønne belger med skarpe kanter. Jeg kjøper det ofte her også. Den kan tilberedes på mange måter: stekes, kokes eller småkokes. Jeg liker den veldig godt – den smaker godt.

– Denne hårete ballen ligner litt på rødbete

Likevel var mange norske kunder – og også enkelte andre besøkende – helt ukjente med disse eksotiske produktene.

By Asker tok en titt i handlekurven til Frida, en norsk kunde. Der lå det flere pakker cherrytomater, kål, agurker og urter. Sammen med Frida gikk vi bort til hyllene med eksotiske varer og spurte hva hun kunne tenke seg å kjøpe.

– Å, sannsynligvis ingenting. Jeg kjenner ikke disse produktene og vet ikke hvordan jeg skal lage mat med dem, svarte hun.

Bartosz har bodd i Norge i tre år, og kjæresten hans Aleksandra i tolv år. Begge kommer fra Polen. Når det gjelder eksotiske grønnsaker, viste det seg at Bartosz visste litt mer – selv om kunnskapen mest var basert på gjetning.

– Jeg tror denne grønnsaken kommer fra Afrika. Den ligner litt på potet, sa Bartosz og pekte på maniokknoller.

Men da det gjaldt de grønne bananene, ble han litt usikker. Først trodde han de bare var umodne – at de måtte ligge litt til de ble gule før man kunne spise dem. Senere fant han ut at det finnes forskjellige typer bananer, og at noen er beregnet til steking.

– Hvis det for eksempel hadde vært et kurs eller en demonstrasjon som viste hvordan man lager mat av disse grønnsakene, ville vi gjerne kjøpt dem og brukt dem i kostholdet vårt, sier Bartosz.

Alua er født i Kasakhstan og flyttet til Norge for å bo med mannen sin. Foreldrene hans er også fra Kasakhstan. Hun kunne bare gjette hvordan de eksotiske grønnsakene fra Asker Supermarked kan brukes.

– I Kasakhstan har jeg ikke sett slike produkter. Der spiser folk stort sett de samme fruktene og grønnsakene som i Norge – bare at de ofte er saftigere, fordi de importeres fra solrike Usbekistan, sier hun.

Hun kjente imidlertid igjen én grønnsak: grønne bønner. Hun hadde sett dem i kjøleskapet hjemme. Det viste seg at svigermoren hennes bruker dem i lagman, en tradisjonell sentralasiatisk rett laget av nudler, kjøtt og en blanding av grønnsaker.

Ønsker du mer variasjon?

En annen Asker-beboer, Heidi Gjessing Sundt, forteller at det vanligvis er mennene i familien – mannen og sønnen – som lager mat og handler.

– Vi kjøper alltid de samme grønnsakene: tomater, paprika og agurker. For å være ærlig begynner jeg å bli litt lei av den samme smaken. Jeg skulle gjerne hatt litt mer variasjon.

Hun forteller også at hun jobber som norsklærer på en skole for voksne. Mange av elevene hennes er innvandrere fra Afrika, Syria, Pakistan, India og Ukraina. Noen ganger tar de med mat fra hjemlandene sine.

– Jeg smaker alltid veldig nøye på maten, fordi folk fra ulike kulturer har veldig forskjellige smaker. Samtidig finnes det utrolig mye god mat der ute. Jeg kunne gjerne laget noe lignende hjemme med familien min – men jeg vet ikke hva det er laget av eller hvordan det tilberedes.

Vi ser nærmere på noen eksotiske grønnsaker

Eddo

Eddo er en rotgrønnsak. Smaken minner om potet, men regnes ofte som et sunnere alternativ. Den inneholder mer kostfiber, mye kalium og magnesium, og har lav glykemisk indeks – noe som er viktig for personer med diabetes. Grønnsaken kan også bidra til bedre hudhelse.

Før tilberedning må knollene skrelles og skylles. De brukes omtrent som poteter i matlaging. De kan for eksempel kokes til de er møre (15–25 minutter), stekes, bakes i ovn eller brukes i supper og gryter. De passer også godt sammen med kjøtt og sjømat.

Plantain (matbanan)

Den grønne matbananen – ofte kalt plantain – er en stivelsesrik frukt som tilberedes som en grønnsak. Den brukes ofte som tilbehør, eller i supper og gryter.

Rå matbanan smaker litt melkete og er nesten uspiselig. Den er derimot svært næringsrik og inneholder mye kalium, vitamin B6 og C samt kostfiber. Den kan bidra til å regulere blodtrykket, forbedre fordøyelsen og støtte hjertehelsen.

Matbananer kan kokes i saltet vann i 7–10 minutter til de er myke. Da får de en mild smak som minner om potet eller søtpotet.

En populær måte å tilberede dem på er steking:
Skrell bananen og skjær den i skiver eller staver (2–3 cm). Stek i olje i en panne i 3–4 minutter på hver side. Når bitene blir gyllenbrune, tas de ut og presses flate med et glass eller en kjevle. Deretter stekes de igjen i varm olje til de blir sprø. Saltes og serveres med saus eller som tilbehør.

Hvis bananene blir mørke eller nesten svarte, blir de søtere. Da kan de skjæres i skiver og stekes i smør eller olje til de karamelliseres.

Okra

Okra er en urteaktig plante. Smaken kan minne om en blanding av asparges, squash og grønne bønner.

Den er rik på vitamin A og C samt betakaroten, og kan bidra til bedre syn og til å regulere kolesterolnivået.

Okra kan spises rå (for eksempel i salater), men kan også stekes, kokes, småkokes, syltes eller tørkes. Når den kokes eller småkokes, skiller den ut en litt slimete væske – noe som gjør den til et naturlig fortykningsmiddel i supper og gryter.

Hvis du vil steke okra, skyll og tørk belgene godt først, og kutt av stilkene. Prøv å ikke skade skallet når du skjærer – hele belger hindrer for mye slim. Stek på høy varme med litt olje i 3–5 minutter til de blir gyllenbrune.

Okra kan også frityrstekes eller paneres: Dypp belgene i egg, rull dem i maismel og stek dem raskt i olje – da får du en sprø og smakfull snacks.

Chayotte

Chayotte er en allsidig grønnsak. Den kan spises rå i salater, kokes, stues eller bakes, og kombineres med grønnsaker, kjøtt eller fisk. Smaken minner om agurk eller squash. Før tilberedning bør chayotte skrelles og frøet i midten fjernes.

Grønnsaken er rik på vitaminer, mineraler og kostfiber. Den er også kalorifattig – bare 19 kcal per 100 gram.

Dudi inneholder mye vann og kostfiber, noe som er bra for fordøyelsen og kan hjelpe med vektkontroll.

Karella

Karella er en veldig bitter grønnsak. For å redusere bitterheten legges de oppskårne fruktene i saltet vann eller drysses med salt i 30–60 minutter, og deretter presses de lett. Fruktene kan stekes, stuves eller marineres.

Grønnsaken er rik på vitamin C og A samt kostfiber. Den kan bidra til å rense leveren, forbrenne fett, senke blodsukkeret og styrke immunforsvaret.