Tallene er klare: Én av fire kvinner sliter med negativt stress

Hver fjerde kvinne i Norge rammes regelmessig av stress som påvirker livskvaliteten negativt. Det viser en ny nordisk helserapport fra If.

Til sammenligning svarer kun 13 prosent av mennene at de kjenner det samme.

Langvarig negativt stress kan føre til helseproblemer, og nordmenn skiller seg spesielt ut:
86 prosent har opplevd negativt stress, og nesten halvparten har hatt det over tid. Det er en høyere andel enn i Sverige, Danmark og Finland.

Kvinner 30–44 år topper statistikken

Hele 37 prosent av kvinner mellom 30 og 44 år sier de opplever negativt stress regelmessig – betydelig høyere enn i andre kvinnegrupper.

Hos menn er det de yngste som sliter mest:
24 prosent av menn mellom 18 og 29 år opplever regelmessig negativt stress.

Tallene er basert på 1031 intervjuer i Norge, gjennomført av analyseselskapet Verian (tidligere Kantar og Norsk Gallup).

Hva er egentlig “negativt stress”?

Psykolog Thomas Tobro Wøien i If forklarer at det er det langvarige stresset som er farlig.

– Kortvarig stress kan være en naturlig reaksjon på en oppgave eller tidsfrist. Det kan være ubehagelig, men kroppen tåler det, og det går over. Problemet oppstår når stresset aldri slipper taket, sier han.

Typiske tidlige tegn på at det blir for mye kan være:

• kort lunte

• problemer med å sovne eller hyppige oppvåkninger

• indre uro

• irritabilitet

• stressfølelse i kroppen

Langvarig stress handler ofte om ubalanse mellom kravene vi står overfor og det vi opplever at vi klarer, forklarer Wøien.

Enkelt forklart: Slik reagerer kroppen på stress

(Kilde: snl, sterkt forenklet)

Når vi blir stresset, går kroppen inn i “beredskap”. Det betyr:

• Mer puls og høyere blodtrykk – kroppen gjør seg klar til å handle.

• Mer spenninger og raskere pust – hjernen skjerper oppmerksomheten.

• Mindre aktivitet i mage og fordøyelse – kroppen prioriterer det den tror er viktigst akkurat nå.

• Hvis stresset blir veldig sterkt, slippes det ut stresshormoner som kortisol og adrenalin.

• Over tid kan dette gjøre kroppen mer sliten, svekke immunforsvaret og øke risikoen for sykdom.

Barn påvirkes også sterkere av stress enn voksne, fordi stress-systemet deres ikke er ferdig utviklet. Langvarig stress i barndommen kan gi økt sårbarhet senere i livet.

– I verste fall kan kroppen “møte veggen”. Vi kaller det ofte å bli utbrent, sier Kristina Ström Olsson, nordisk helsestrateg i If.

If jobber derfor med forebygging både for enkeltpersoner og arbeidsplasser. For bedriftskunder tilbyr selskapet blant annet en digital kunnskapsbank med videoer, webinarer og verktøy for stressmestring og gode arbeidsvaner.

Slik kan du mestre stress – psykologens tips

1. Lytt til kroppen
   Dårlig søvn, irritabilitet og uro er tidlige varsler.

2. Bygg et sterkt grunnlag
   Nok søvn, fysisk aktivitet, sosial kontakt, sunn mat og moderat alkohol gir bedre motstandsdyktighet.

3. Finn balansen
   Hvis du legger til flere energitappende aktiviteter, må du fjerne noen andre for å unngå ubalanse.

4. Avklar forventninger
   Snakk med leder, partner eller familie om hva som faktisk forventes – og hva som er “bra nok”.

5. Juster kravene
   Perfeksjonisme skaper stress. Å senke kravene i krevende perioder er både lov og klokt.

6. Søk støtte
   Snakk med noen du stoler på. Mange arbeidsplasser har også bedriftshelsetjeneste eller helseforsikring.

Om If

If er Nordens største forsikringsselskap, med over 4,5 millioner kunder i privat- og bedriftsmarkedet. Selskapet har 10 000 ansatte og tilbyr blant annet personforsikring, helseforsikring og tjenester for å skape friskere arbeidsplasser. If er heleid av Sampo og har hovedkontor i Sverige.