Nettbrett i skolen: – Det er skremmende hvor naive mange var
For litt over ti år siden ble nettbrett lansert som løsningen på det meste i norsk skole. Elevene skulle bli mer motiverte, læringen mer effektiv – og framtiden mer digital. Barn helt ned i første klasse fikk eget nettbrett, ofte som erstatning for både lærebøker, kladdebøker og blyant.
I dag snur stadig flere kommuner. Bøkene er på vei tilbake, og skjermbruken strammes inn. Professor emeritus Geir Haugsbakk ved Universitetet i Innlandet mener det er på høy tid.
– Det er skremmende å se tilbake på hvor naive forestillingene var hos politikere og administrative ledere, sier han.
Slagord erstattet faglige vurderinger
I boka Entusiast og bakstrever tar Haugsbakk et kraftig oppgjør med det han beskriver som en nærmest fraværende debatt da nettbrett ble rullet ut i skolen.
– Motstemmer blant foreldre og lærere ble stemplet som surpomper og bakstrevere. Det var lite rom for tvil. Digitalisering ble solgt inn med reklamespråk fra teknologiselskapene, sier han.
Ifølge professoren var det i praksis Apple, Google og andre teknologigiganter som satte retningen for «morgendagens skole» – ikke pedagogiske vurderinger eller erfaringene fra klasserommet.
– Skolen mistet styringen
Haugsbakk har fulgt utviklingen av datateknologi i skolen helt siden 1980-tallet. Den gangen var det lærerne og skolen som satte premissene.
– Det fantes kritiske refleksjoner rundt både muligheter og risiko. Etter hvert ble digitalisering et politisk mål i seg selv. Da forsvant nyansene, og lærerne ble skjøvet mer og mer til side, sier han.
Resultatet, mener han, er at en hel generasjon barn ble vant til skjerm – uten at konsekvensene var tilstrekkelig vurdert på forhånd.
– Vi kastet barna ut i et stort eksperiment.
Holdningen snur – sakte
I dag er tonen en annen. Flere kommuner har fjernet nettbrett for de yngste elevene, og lærebøker gjør comeback i klasserommene. Også kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har uttalt at digitaliseringen av skolen har feilet, og at balansen mellom bok og skjerm må bli bedre.
Haugsbakk mener holdningsendringen har kommet gradvis, i takt med at de negative effektene av omfattende skjermbruk har blitt tydeligere.
– Det var tverrpolitisk enighet om nettbrett. Også sentrale deler av akademia støttet utviklingen. Derfor er det ekstra viktig å ta lærdom nå.
KI er neste test
Debatten stopper ikke med nettbrett. Nå står skolen foran et nytt veiskille: kunstig intelligens.
– Teknologioptimismen lever fortsatt, men jeg opplever at det nå finnes flere nyanser og flere kritiske stemmer. Det er sunt, sier Haugsbakk.
Hans klare budskap er at erfaringene fra nettbrettene må tas på alvor.
– Lærdommen er enkel: Vi må ha åpne, kritiske og kunnskapsbaserte diskusjoner – der pedagogikken styrer teknologien, ikke omvendt.
Dette er ikke bare en skoledebatt. Det er en diskusjon om hvordan vi former hverdagen, konsentrasjonen og læringen til kommende generasjoner.
