Når Maja Lunde kommer til Asker Kulturhus 14. januar, er det med et foredrag som tar utgangspunkt i en ubehagelig, men nødvendig erkjennelse: Barndommen er i ferd med å bli overtatt av skjermene – og det skjer ikke tilfeldig.
Lunde er selv mor til tre gutter på 15, 17 og 21 år, bosatt på Godlia i bydel Østensjø i Oslo. Hun kjenner tematikken både faglig og personlig.
– Jeg er utdannet medieviter og har vært engasjert i dette i mange år. Det var ikke ett øyeblikk der jeg tenkte «nå må denne boken skrives», men noe som vokste frem over tid, sier hun.
Skjermen tar tid fra det viktigste
Det som bekymrer henne mest, er ikke bare innholdet barna møter – men alt skjermen fortrenger.
– All tiden skjermen stjeler fra det barn trenger aller mest: søvn, lek, fysisk aktivitet og samvær med andre. Barn er mer hjemme nå enn før, ofte alene. Det er ikke en god utvikling.
Tallene hun legger frem i foredraget er slående:
Et barn som bruker mobilen én time om dagen, vil i løpet av et liv på 82 år bruke rundt 30.000 timer på mobilen. Det tilsvarer tre og et halvt år – eller 15 årsverk. Mange barn og unge bruker fire timer eller mer hver dag. Det er 60 årsverk.
– Mobilen og algoritmene eier barnas tid. Og det rammer alt det viktige de trenger for å ha det bra: å leke, sove, bevege seg, lese, dagdrømme og være sammen med andre.
– Det er systemene bak teknologien
Lunde er tydelig på at dette ikke handler om skjermskrekk eller moralpanikk.
– Problemet er systemene bak teknologien. Fem av verdens ti største selskaper er teknologiselskaper. Verdens smarteste hoder jobber for å holde på oppmerksomheten vår. Tiden og persondataene våre er varer – også barnas. Det er et fundamentalt tap av frihet.
Samtidig ser vi en økning i psykisk uhelse blant barn og unge, og fallende skoleresultater.
– Vi har gitt barna fri tilgang til applikasjoner og dingser vi voksne knapt klarer å håndtere selv. Til sosiale medier som krever en mental modenhet barn ikke har, fordi hjernen deres fortsatt er under ombygging.
Foreldre i et krysspress
Mange foreldre føler seg maktesløse i møte med skjermbruken. Lunde mener det er forståelig.
– Foreldre gir ofte barn smarttelefon og sosiale medier før de egentlig ønsker det, fordi de er redde for at barnet skal falle utenfor det sosiale fellesskapet. Det er en helt naturlig respons. Nå må vi løfte dette sammen og endre normen for når barn får tilgang til internett i lomma.
Hun avviser tanken om at barn selv skal regulere dette.
– Vi voksne får det ikke til selv. Da kan vi i hvert fall ikke forvente at barn skal klare det. Det holder ikke bare med nettvett – vi må gi barna reell beskyttelse.
Kritisk til skoledigitalisering
Lunde er også tydelig kritisk til hvordan digitaliseringen av skolen har skjedd.
– Norge har vært ekstremt teknologioptimistisk. Digitaliseringen har vært fragmentert og kommunestyrt, med lite sentral veiledning. Juridiske og etiske spørsmål har ikke vært godt nok vurdert.
Sammen med Hanne-Lene Dahlgren og Skjermfri barndom har hun derfor tatt initiativ til oppropet Trygge barn, der det etterlyses en felles nasjonal standard for trygge og distraksjonsfrie skoleskjermer. Over 4000 har allerede skrevet under. Her er oppropet, og Lunde og Dahlgren tar gjerne i mot flere signaturer.
Et konkret første grep
For foreldre som vil begynne et sted, er rådet enkelt og lite moraliserende:
– Skjermfritt soverom. Søvn er helt avgjørende, slå Lunde fast.
– Det som ikke gjør livene våre bedre, kan endres
I foredraget i Asker Kulturhus handler det ikke om skyld eller skam, men om handlingsrom.
– Vi har bare gjort dette fordi vi tror det digitale har kommet for å bli. Men det som ikke gjør livene våre og samfunnet bedre, har ikke kommet for å bli. Det kan fjernes eller endres.
Dette er et foredrag for deg som synes ungene er for mye på skjerm – og som vil bidra til å ta barndommen tilbake.
