På hyllene i norske bruktbutikker står gamle redskaper ved siden av moderne stekepanner, kopper og andre kjøkkenartikler, redskaper som mange ikke engang aner hva brukes til.
Tekst og foto: Julia Algerchik
ByAsker besøkte flere brukthandler – vi så på uvanlige gjenstander som våre forfedre brukte, og spurte folk om de kunne gjette hva de var ment for.
Skatter med ukjent historie
I enhver bruktbutikk i Norge kan man støte på antikviteter, men i dag kjøpes de oftere ikke for praktisk bruk, men for å pynte og variere interiøret. Det er morsomt at vanlige ansatte noen ganger ikke vet hva noen av redskapene brukes til. Unntaket var Turid Ski — sjef for Ombruksbutikken i Asker, som fortalte oss om flere varer vi var nysgjerrige på.
På en av hyllene lå noen smale, utskårne treplanker med håndtak formet som hester. Ved siden av lå lignende, men med dekorative mønstre på toppen.
— Dette er noe sånt som et gammeldags strykejern, vi hadde et slik hjemme, sa en av butikkens besøkende da hun så oss stirre forvirret på de tre gjenstandene.
Et gammeldags “strykejern”?
Turid Ski korrigerte: «Dette er et mangletre, det er feil å sammenligne det med et strykejern — de brukes på helt forskjellige måter. Disse plankene ble brukt til å glatte ut stoff. Først rullet man stoffet rundt en kjevle, deretter rullet man plankene over. Tidligere var manglebord ofte gaver ved forlovelse eller bryllup”.
I butikken møtte vi den ukrainske kvinnen Evgenia Lutsenko og polakken Tomasz Poletek. Paret besøker ofte bruktbutikker, men de er mest interessert i moderne varer; de gamle gjenstandene kjøper de sjelden, men ser på dem med nysgjerrighet.
Kjente former – ukjent bruk
Evgenia gjettet lett hva den gamle stekepannen med fordypninger var til.
— Jeg tror den brukes til å lage pannekaker eller småkaker. Det finnes moderne panner i lignende form også, sa Evgenia.
Det er verdt å merke seg at slike panner tidligere ble brukt til å lage julegodteriet munker — små, runde og luftige kaker eller smultringer. De var spesielt populære på Sørlandet.
— Jeg tror den brukes til å spraye noe, en slags væske. Det er en slange her, og jeg ser en pumpe, sa han.
— Helt riktig. Denne kannen ble tidligere brukt til kjemisk behandling av jordbruksvekster, nikket Turid Ski.
Når selv ekspertene er usikre
En annen uvanlig gjenstand var en metall-“kjele” med hengslet lokk og langt trehåndtak. Selv butikksjefen visste ikke hva den var til, hun antok bare at konstruksjonen ikke var norsk. DyAsker måtte spørre ChatGPT om hjelp.
Kunstig intelligens foreslo at gjenstanden tidligere kunne ha blitt brukt som en kastanjepanne til å riste kastanjer over åpen ild, eller som sengvarmer (der man la glødende kull inni). Første alternativ virker mest sannsynlig, da det er hull i lokket «for dampen».
— Jeg har ingen anelse om hva dette er, innrømmet en av butikkbesøkende. — Jeg har aldri sett det brukt hjemme. Kanskje det bare er pynt?
Gjenstander med minner
Men disse antakelsene ble raskt korrigert av en annen besøkende, Ingrid Hansen, som gjerne delte sin erfaring:
— Nei, nei, dette er ikke pynt, dette er en gryteunderlag. Den er ikke veldig gammel heller. Jeg husker at da jeg var liten (nettopp startet på skolen), hadde vi en hjemme, bare litt større i diameter og med kortere “pinner”. Mamma satte gryten med suppe på den, og jeg lekte noen ganger med den — dro den over gulvet som en bil, fortalte hun med nostalgisk smil.
Fra kalkulator til smørkjerne
I en annen bruktbutikk la vi merke til en uvanlig maskin som lignet en gammel kasseapparat. Det tenkte også flere av de besøkende vi spurte.
— Nei, dette er ikke en kasse. Det er en mekanisk regnemaskin, en gammel kalkulator, forklarte butikksjef Kristen Eilersten.
I nærheten sto en lang og smal trekonstruksjon, mer lik en høy vase. Den kunne ha vært en vase, om det ikke hadde vært en slags stempelmekanisme med håndtak inni.
— Oj, jeg aner virkelig ikke hva dette er, svarte Isack Bjerregaard.
Hans venninne Matilde Stormbringer var mer kunnskapsrik.
— Dette er til å lage smør! En smørkjerne! Man heller melk inni og beveger stempel-håndtaket frem og tilbake lenge. Etter noen timer er smøret klart, forklarte hun.
Hun la til at hun aldri hadde laget smør på denne måten hjemme, men at hun hadde lært om det på skolen, da de studerte norsk historie og kultur.
