17. mai feirer vi Grunnloven, flagget og nasjonaldagen vår. Men historien om Norge begynner lenge før barnetog, bunader og is.

Den begynner med mennesker som kom hit da isen trakk seg tilbake for mer enn 10.000 år siden.

De første menneskene

De første menneskene levde av jakt, fiske og fangst langs kysten. I tusenvis av år fantes det ikke noe Norge slik vi kjenner landet i dag. Folk hørte til slekta, gården, bygda eller fjorden. Landet var delt i små høvdingdømmer og lokale maktområder.

I jernalderen vokste det fram mektigere høvdinger og rikere samfunn. Norge var ikke en del av Romerriket, men handelen med Europa satte spor. Romerske varer, våpen, smykker og mynter er funnet flere steder i landet.

Visste du dette?
Verdens eldste ski er funnet i Norge?
Ski har vært brukt her i flere tusen år. Ordet «ski» kommer også fra norsk.

I urolige tider ble det også bygget bygdeborger rundt om i landet. Disse lå ofte på høye topper og kunne brukes som tilfluktssteder eller kontrollposter langs viktige ferdselsveier.

Historikere anslår at det bodde mellom 100.000 og 200.000 mennesker i området som i dag er Norge rundt år 400 e.Kr.

Vikingtiden samlet landet

I vikingtiden begynte utviklingen mot ett rike. Norske vikinger reiste ut som handelsfolk, bosettere og krigere. De dro til England, Irland, Island, Grønland, Færøyene og videre ut i verden.

Samtidig vokste kongemakten hjemme. Harald Hårfagre blir tradisjonelt regnet som den første kongen som samlet større deler av Norge etter slaget i Hafrsfjord mot slutten av 800-tallet. Men samlingen skjedde ikke på én dag. Det tok flere hundre år før Norge ble et stabilt kongerike.

Kristendommen ble en viktig del av denne utviklingen. Etter slaget på Stiklestad i 1030 fikk kirken en stadig sterkere rolle, og Norge ble knyttet tettere til Europa. Med kirken kom også skriftkultur, lover og et mer organisert samfunn.

Visste du dette? 
Norge var et av Europas fattigste land på 1800-tallet?
Hundretusener emigrerte til Amerika fordi mange slet med fattigdom og mangel på jord.

Navnet Norge er eldre enn staten Norge

De eldste sikre skriftlige sporene av navnet Norge finner vi på 800-tallet. Den nordnorske sjøfareren Ottar fra Hålogaland besøkte rundt år 890 kong Alfred den store i England. I beretningen hans brukes former som Nordweg og Norðweg – «nordveien».

Navnet beskrev trolig først sjøveien langs norskekysten, ikke et samlet kongerike.

Senere utviklet navnet seg til:

• Norðrvegr
• Norvegr
• Noregr

Til slutt fikk vi:

• Noreg
• Norge

Det betyr at navnet Norge faktisk er eldre enn Norge som samlet stat.

Norge får felles lover

På 1200-tallet var Norge på sitt mektigste. Under kong Håkon Håkonsson og Magnus Lagabøte ble kongemakten styrket. Norge hadde kontroll over store havområder og øyriker som Island, Grønland, Færøyene, Orknøyene og Shetland.

Visste du dette?
Norge har en av verdens lengste kystlinjer?
Regner man med alle fjorder og øyer, er kystlinjen over 100.000 kilometer lang.

I 1274 fikk landet én felles landslov. Magnus Lagabøtes landslov var et stort steg mot et samlet rike med felles regler.

Norge var ikke lenger bare et område med folk og høvdinger – men et samfunn med lover, styring og felles institusjoner.

Svartedauden endret alt

Så kom katastrofen. Svartedauden rammet Norge i 1349–1350 og tok livet av en stor del av befolkningen. Mange gårder ble liggende øde, og landet mistet mye av sin politiske og økonomiske styrke.

Før svartedauden bodde det trolig mellom 350.000 og 500.000 mennesker i Norge. Etter pestene kan folketallet ha falt helt ned mot 150.000–200.000.

Det tok flere hundre år før landet hentet seg inn igjen.

Etter hvert kom Norge i union med Danmark. Fra 1537 mistet Norge mye av sin selvstendighet og ble styrt fra København.

Likevel fortsatte folk å leve, arbeide, fiske, bygge og drive handel over hele landet.

Visste du dette?
Oljefondet er blant verdens største statlige fond?
Statens pensjonsfond utland eier små deler av tusenvis av selskaper verden over.

1814: Grunnloven blir født

I 1814 skjedde det som gjør 17. mai til nasjonaldag.

Etter Napoleonskrigene måtte Danmark gi fra seg Norge til Sverige. Men nordmennene samlet seg på Eidsvoll og skrev sin egen grunnlov.

17. mai 1814 ble Grunnloven vedtatt.

Norge måtte riktignok gå inn i union med Sverige, men beholdt Grunnloven og mye indre selvstyre. Det ble starten på det moderne Norge.

Gjennom 1800-tallet vokste nasjonalfølelsen. Folk begynte å lete etter det særegent norske i språk, eventyr, musikk, kunst, natur og folkekultur.

Fra fattig land til moderne stat

I 1905 ble unionen med Sverige oppløst, og Norge ble et helt selvstendig kongerike. I Norge regnes 7. juni som selve unionsoppløsningen, mens svenskene holder på 26. oktober som var dagen da kong Oscar 2. frasa seg den norske kronen. Haakon VII ble valgt til konge.

1900-tallet ble dramatisk. Norge opplevde to verdenskriger, tysk okkupasjon fra 1940 til 1945, gjenoppbygging og framveksten av velferdsstaten.

Visste du dette?
Norge har over 1000 fjorder?
De fleste ligger langs Vestlandet.

Fra 1970-tallet forandret oljen landet. Inntektene fra Nordsjøen gjorde Norge til et av verdens rikeste land.

I dag bor det rundt 5,6 millioner mennesker i Norge.

Bunaden er egentlig ganske moderne

Ordet «bunad» kommer fra det norrøne ordet búnaðr, som opprinnelig betydde «utstyr» eller «klær». Selve bunadsbevegelsen vokste fram på begynnelsen av 1900-tallet, inspirert av eldre folkedrakter fra 1700- og 1800-tallet.

Disse folkedraktene var igjen påvirket av europeisk mote fra tidligere århundrer. Mange av plaggene som i dag oppfattes som «typisk norske», hadde derfor slektninger i både Sverige, Danmark og andre deler av Europa.

Visste du dette?
Brunost er nesten bare en norsk ting?
Den karakteristiske søte osten er laget av innkokt myse og regnes som ganske særnorsk.

Det var særlig nasjonalromantikken og ønsket om å bygge en tydelig norsk identitet som gjorde bunaden populær. Hulda Garborg og andre kulturpersonligheter arbeidet aktivt med å samle inn gamle drakttradisjoner og lage nye festdrakter inspirert av dem.

Mange av bunadene vi kjenner i dag ble konstruert eller standardisert i første halvdel av 1900-tallet, og flere av de mest kjente variantene fikk sitt store gjennombrudd først etter andre verdenskrig.

I dag er bunaden blitt et av Norges sterkeste symboler på tilhørighet, tradisjon og feiring – selv om tradisjonen i sin moderne form egentlig er ganske ung.

Norges nasjonalrett er ikke pølser

Når nordmenn blir spurt om hva som er nasjonalretten, svarer de fleste:

• Fårikål
• Kjøttkaker i brun saus
• Komle eller raspeballer
• Pinnekjøtt

Likevel handler 17. mai i praksis mest om pølser, is og brus.

Det gir egentlig mening. 17. mai er en folkefest ute i gatene -og da passer pølser bedre enn fårikålgryte.

Typisk 17. mai-vær?

Meteorologiske tall viser at Oslo på 17. mai ofte har:

• 15–17 grader på dagtid
• kjølige morgener
• litt regn i gjennomsnitt

Det klassiske norske 17. mai-været er derfor litt for kaldt om morgenen, litt for varmt i bunad utover dagen – og usikkert nok til at noen alltid tar med paraply «for sikkerhets skyld». På morgenen ser man ofte blåfrosne unger, og midt på dagen røde og svette ansikter over bunaden.

17. mai gjennom historien

Den aller første markeringen av 17. mai skal ha funnet sted i Trondheim allerede i 1815 –  bare ett år etter at Grunnloven ble vedtatt på Eidsvoll. Etter hvert vokste feiringen seg større, og i 1836 arrangerte Stortinget sin første offisielle 17. maifest. Mange regner dette som starten på nasjonaldagen slik vi kjenner den i dag.

En av de mest særnorske tradisjonene er barnetoget. Idéen kom fra skolestyrer Peter Qvam i 1869. Han ønsket at barna skulle stå i sentrum for feiringen, ikke militærparader og maktdemonstrasjoner slik mange andre land hadde. Qvam fikk støtte av forfatter Bjørnstjerne Bjørnson, og sammen arbeidet de for å gjøre barnetog til en fast del av 17. mai-feiringen.

I dag er barnetoget blitt et av de sterkeste symbolene på den norske nasjonaldagen – der barn med flagg, korpsmusikk og sang står i sentrum for feiringen av frihet og demokrati.

Derfor feirer vi 17. mai

17. mai handler om mer enn flagg, bunader og is.

Det er dagen vi feirer at mennesker gjennom tusenvis av år bygde et samfunn her nord – steg for steg, generasjon for generasjon.

Fra små bygder og høvdingdømmer vokste det fram et land med lover, folkestyre og demokrati.

Norge er et gammelt land, men også en ung nasjon. Og historien skrives fortsatt – av alle som bor her i dag.