Marianne Schwarz startet Asker dans og ballettskole i 1988 med 90 elever og en stor dose lidenskap. I dag er hun koordinator for dans ved Asker kulturskole og en av drivkreftene bak et blomstrende dansemiljø i Asker. Hun har undervist alt fra barnehagebarn til høyskolestudenter – og formidlet dansens kraft i over 35 år.
Tekst: Merete Hartvig Brandshaug
Når man kommer inn på Asker kulturskoles danselokaler på Erteløkka i Asker sentrum (tidligere Asker dans og ballettskole) møtes man av en meget imøtekommende og blid dame. Marianne Schwarz er koordinator for dans og dansepedagog i Asker kulturskole og startet Asker dans og ballettskole i 1988. Skolen er kjent på bygda for dets gode miljø, dyktige pedagoger, kreativitet og danseglede.
Fra første piruett
Marianne startet på ballett hos Fernanda Sparre Smith som en veldig stille og beskjeden sju-åring, og likte umiddelbart dansetreningen, disiplinen og det å bevege seg til musikk. Hun hadde gode lærere som så henne, utfordret og oppmuntret, og dansen ble etter hvert en viktig del av livet hennes hvor hun kjente på mestringsfølelse og motivasjon.
Etter noen år begynte hun å trene flere klasser i uken, og som tenåring begynte hun også på moderne dans og jazzdans. Gjennom ballettskolens forestillinger fikk hun sceneerfaring og trening i å formidle dans og uttrykk til et publikum.
-Jeg fikk også delta på andre arrangementer på ulike arenaer og i flere tv-programmer, og det var noen veldig lærerike år, forteller Marianne.
Ville leve av og med dansen
I slutten av tenårene skjønte Marianne at hun ville fortsette videre med dans og satse på dette som et yrke. Hun kjente også på en interesse for undervisning, og å kunne formidle danseglede og danseteknikk til andre. Hun søkte, og kom inn på Statens balletthøgskoles pedagoglinje, som var en treårig danselærerutdanning med pedagogikk og didaktikk. Videre studerte hun moderne dans et år i London på London Contemporary Dance School, hvor hun også fikk mer erfaring med koreografiarbeid og skapende arbeid i dans.
Mens Marianne var i London begynte hun og hennes tidligere lærer, Veslemøy Ellefsen, å lete etter et egnet lokale i Asker hvor de kunne starte ballett- og danseskole. De landet på den tidligere Foliefabrikken i Asker, hvor de høsten 1988 startet opp med undervisning og cirka 90 elever. Elevtallet steg raskt, og de utvidet etter hvert tilbudet med flere klasser, flere fag og flere nivåer. På slutten av 1990-tallet så de et behov for nye og større lokaler, og i 2001 flyttet de til Erteløkka i Asker sentrum. Dette ga et løft for skolen, og elevtallet økte. De ansatte flere danselærere for å kunne utvide tilbudet.
De hadde gjennom årene mange fine samarbeidsprosjekter med Asker kulturskole, og i januar 2020 ble ballettskolen en del av Asker kulturskole i forbindelse med kommunesammenslåingen hvor også Røyken og Hurum kulturskole kom inn.
Givende og inspirerende
I tillegg til å undervise ved Asker dans og ballettskole og Asker kulturskole har Marianne også undervist i dans på Rønningen skole i Asker siden 1988. Der har hun hatt elever fra 1. til 7. trinn og formidlet mange ulike former for dans.
Hun er også timelærer på PPU i scenekunst ved Kunsthøgskolen i Oslo, og underviser der studentene i Danse- og teaterlek.
-Gleden ved å undervise har gjennom årene bare blitt større hos meg, og jeg føler at jeg har en utrolig givende og inspirerende jobb, sier hun.
-At noen av mine tidligere elever har valgt dans som yrke, og nå jobber som dansere og pedagoger, er også veldig gledelig, sier hun videre.
Motivasjonen
Marianne forteller at hovedmotivasjonen er egen danseglede, og det å kunne formidle denne videre til andre. Det å kunne se elevenes utvikling, mestringsglede og opplevelse av å bevege seg til musikk og utrykke seg gjennom bevegelse.
Hun har gjennom alle år jobbet veldig bredt, både når det gjelder aldersgrupper og dansestiler.
-Det å få undervise fireåringer som er helt nye for dans, og oppover til studenter på høyskole gir inspirasjon og variasjon, forteller hun. -Det å få jobbe fast ved en barneskole over mange år har også vært veldig givende.
Stor utvikling og forskning
Når det gjelder dans, så har det skjedd en stor utvikling i treningsmetoder fra 80-tallet og frem til i dag. Det er gjort mye forskning når det gjelder supplerende trening som dansen har hatt god nytte av, blant annet når det gjelder styrketrening og fleksibilitet. Dette gjelder også innen skadeforebygging og ernæring. Marianne forteller videre at mange av de samme fagpersonene jobber både innenfor idrett og dans.
Større institusjoner som Nasjonalballetten og høyskolene har også egne fysioterapeuter og fagpersoner/ressurspersoner innenfor dette. I sum bidrar dette til at de beste danserne nå er på et mye høyere teknisk og fysisk nivå enn for 20-30 år tilbake.
-Samtidig så ser vi dessverre også at mange barn og unge i dag får for lite fysisk aktivitet, slik at nivået på søkere til danselinjer i videregående skoler kan variere veldig, sier Marianne videre.
-En trend vi også ser, er at det blitt mer vanlig å blande ulike dansestiler, og også i større grad kombinere dans og teater. Den teknologiske utviklingen har bidratt til at man i forestillinger har helt andre muligheter nå enn tidligere, og det er spennende å se hvordan vi kan utnytte dette videre på scenen, selv om jeg synes at selve dansen bør være det grunnleggende i danseforestillinger.
Mariannes hobbyer
Marianne har alltid vært allsidig når det gjelder fritidsaktiviteter, og drev som barn og ungdom også aktivt med både friidrett, langrenn og ridning. I tillegg har hun fått undervisning i slagverk, piano og trekkspill, og er fortsatt med i et trekkspillensemble. Ellers er hun veldig glad i være ute i naturen, gå tur i skog og fjell og holde på med hagearbeid.
