Bomberegnet over ukrainske byer forvandlet millioner av liv over natten – også livet til Sergei Lob (40) og Volodymyr Rudenko (37).
Tekst og foto: Asle Lien, leder av Hurum Sjakklubb
I februar 2022 gikk Russland til fullskala invasjon av nabolandet Ukraina. Med Vladimir Putin som øverstkommanderende ble Europa vitne til sitt største militære overgrep siden andre verdenskrig.
Ukraina, et stort land med over 42 millioner innbyggere, hadde til da vært forskånet for krigens brutale realitet. Sergei bodde i vest, Volodymyr i øst. De var ukjente for hverandre, men skulle likevel få en skjebne som krysset deres veier på uventet vis.
Den dramatiske flukten
Krigen tvang begge til å flykte. Valget mellom å bli og risikere livet eller å flykte mot det ukjente var brutalt – men de klarte begge å ta seg over grensen til Polen. Uten å kjenne hverandre, uten mål, men med håp om trygghet.
Deres reise endte til slutt i Norge – nærmere bestemt på Hurumlandet.
Trygghet i Hurum
Da Jan Rasmussen, styremedlem i Hurum Sjakklubb, tilbød ordføreren i Asker å ta imot ukrainske flyktninger privat, ble det starten på et nytt kapittel for Sergei. Han ble innlosjert hjemme hos Jan – som ble både vert, venn og støttespiller. CP-rammede Volodymyr ble bosatt på det gamle helsetunet på Filtvet, som var gjort om til mottak for flyktninger.
Velkommen til sjakklubben
For de som kjenner Øst-Europa, er det ingen overraskelse at sjakk har dype røtter i kulturen – og Ukraina er intet unntak. Både Sergei og Volodymyr fikk etter hvert vite om Hurum Sjakklubb, Sergei gjennom Jan, Volodymyr via kommunen.
Første gang de besøkte klubbens lokaler på Sætre, var det ikke bare dyktigheten deres som imponerte – men også gleden og iveren over å spille. Volodymyr trosset vinter, snø og slaps for å ta bussen fra Filtvet til Sætre. Da han ble tilbudt skyss, svarte han:
– Å kunne ta bussen i et land der det ikke skytes, ikke faller bomber, og ikke finnes soldater i gatene – det er luksus nok for meg.
Fra krig til NM i sjakk
Sergei og Volodymyr ble raskt en del av klubbens førstelag og deltok i NM for klubblag i Drammen. For dem var det stort å få representere en norsk sjakklubb – og et sterkt øyeblikk i deres nye liv.
På sjakkbrettet kjempet de med konger, dronninger og offiserer – og kanskje noen ukrainske «bønder». Det var krig, men i vennskapets ånd, med håndtrykk og smil. En krig helt ulik den de flyktet fra.
En hverdag i fred – men med hjertet i Ukraina
I dag lever Sergei og Volodymyr i fred på Hurumlandet. Men tankene går fortsatt hjem – til familien og landet som alltid vil være deres udiskutable moderland. Krigen i Ukraina er ikke over. Mennesker dør fortsatt. Og for dem handler hver dag i trygghet også om håp for dem de har etterlatt.
