Kostnaden for å ta førerkort i Norge kan komme opp i titusenvis av kroner. For personer med lav inntekt, inkludert mange flyktninger, blir slike utgifter en betydelig barriere.
Tekst Julia Algerchik
Samtidig mener enkelte elever ved kjøreskoler at de må betale for ekstra kjøretimer som de kunne klart seg uten. Vi undersøkte hva en kjøreskoleelev mener om dette, og ba også om kommentarer fra Statens vegvesen.
Førerkort – som en mulighet til å få jobb
Alina Surina (navn endret etter kvinnens ønske – red. anm.) er en flyktning fra Øst-Europa og har bodd i Asker i over ett år. I Norge har hun fått individuell beskyttelse, og det forventes at hun om noen år kan bli statsborger i landet. De langsiktige planene til den 53 år gamle kvinnen er ganske ambisiøse – å ta en mastergrad i Norge, finne arbeid innen sitt fagfelt, kjøpe egen bolig og bil.
Nå er Alina bare i begynnelsen av denne prosessen – hun deltar på introduksjonskurs og lærer norsk. Hun går også på kjøreskole, fordi hun ønsker å ta norske førerkort i klasse B.
-I hjemlandet hadde jeg førerkort, og jeg har over 20 års erfaring med å kjøre bil med manuell girkasse. Dessverre kan jeg ikke bytte det til et norsk førerkort, så jeg må begynne å lære på nytt, sier Alina.
Kvinnen anslo at opplæringen ved kjøreskolen vil koste minst 30.000 kroner. For en flyktning har hun ikke en slik sum. Ifølge Alina fikk hun beskjed fra kommunen om at det ikke finnes økonomisk støtte til førerkort klasse B.
Likevel ga ikke Alina opp – hun lånte penger av venner til kjøretimer og andre obligatoriske kurs, mens hun studerer teorien på egen hånd. Kvinnen håper at hun kan betale tilbake lånet i avdrag så snart hun får jobb.
-To kjørelærere har ulikt syn på meg
Alina tok noen kjøretimer ved en kjøreskole i Asker, men ble skuffet. Hun opplevde at kommunikasjonen med instruktøren ikke fungerte godt på grunn av språkbarrieren. Hun ble også overrasket over at instruktøren foreslo at hun burde ta flere kjøretimer. En av årsakene til dette var hennes for aktive kjørestil.
-Selvfølgelig forstår jeg at kravene til kjøring kan være forskjellige i ulike land. Men jeg forstår ikke hvorfor jeg skal ta flere kjøretimer hvis den obligatoriske opplæringen ikke er fullført ennå?
Bekjente nordmenn rådet henne til å ta en pause i kjøreskoleopplæringen og rette fokuset mot å lære norsk språk. Noen anbefalte også å bytte kjøreskole og instruktør.
-Pausen varte i omtrent et halvt år. Nylig var jeg på en prøvetime ved en ny kjøreskole og kjørte med en ny instruktør. Det var overraskende – han sa ikke et eneste ord om ekstra kjøretimer, men bemerket at kjøringen min stort sett er ganske god, og at det bare er noen små merknader. Og da forstår jeg ikke hva som skjer med objektiviteten – hvorfor har to kjørelærere ulikt syn på mine kjøreferdigheter?

Også er kvinnen bekymret for å ta den statlige teoriprøven.
-Statens vegvesen har ikke lagt til rette for teoriprøven på russisk, selv om den finnes på mange andre språk. For eksempel besto en klassekamerat fra Afghanistan nylig en slik eksamen på pashto. Betyr det at jeg igjen må ta en pause for å fortsette å lære norsk, eller ta med tolk til eksamen – noe som koster rundt 3 000 kroner…
Hvordan vurderer Statens vegvesen situasjonen
BY Asker sendte en forespørsel til Statens vegvesen. Vi var interessert i om etaten mener at det eksisterende systemet for opplæring i kjøreskoler og avleggelse av førerprøver kan påvirke spørsmål om sosial likestilling og integrering, sett i lys av den høye kostnaden ved å ta førerkort.
Statens vegvesen understreket at de har ansvar for regelverk og trafikksikkerhet, og at det ikke er deres oppgave å vurdere de sosiale konsekvensene av kostnadene ved opplæring. Ifølge etaten finnes det rundt 1100 kjøreskoler i Norge. I sine kontroller følger Statens vegvesen opp hvordan kjøreskolene etterlever læreplanen, hvordan instruktørene gjennomfører undervisningen i klasserom og i bil, om elevenes nivå samsvarer med opplæringsstadiet, og lignende.
I 2025 gjennomførte Statens vegvesen 835 kontroller ved 407 kjøreskoler. Etter disse inspeksjonene ble det iverksatt 415 reaksjonstiltak, selv om etaten ikke har oppgitt konkrete eksempler på hvilke regelbrudd som ble avdekket. I de fleste tilfellene dreide det seg om pålegg om å rette opp avdekkede mangler innen en fastsatt frist.
Samtidig understreket Statens vegvesen at det i løpet av de siste 3–5 årene ikke har kommet inn noen klager fra elever om påstått uberettigede anbefalinger om ekstra kjøretimer, uenigheter om omfanget av nødvendig opplæring eller økonomiske konflikter mellom elever og kjøreskoler.
Etaten understreket også at elev og instruktør i opplæringen sammen vurderer om den kommende føreren har fått tilstrekkelig opplæring for å kunne kjøre på en sikker måte.
-Opplæringen gjennomføres av private aktører i et konkurranseutsatt marked, som er avhengige av sitt gode rykte. For klasse B er beståttprosenten rundt 78 prosent. Dette kan tyde på at problemet dere beskriver ikke er betydelig, uttalte Statens vegvesen.
Separat undersøkte BY Asker spørsmålet om språktilgjengelighet ved teoriprøven. Etaten forklarte at den regelmessig vurderer hvilke språk eksamensmaterialet bør oversettes til. En slik analyse gjennomføres omtrent hvert annet år. Ved valg av språk legges det først og fremst vekt på etterspørsel, som bestemmes av antallet teoriprøver som gjennomføres med tolk.
Ifølge Statens vegvesen er det per i dag ingen tegn til at russisk eller ukrainsk språk har et så høyt etterspørselsnivå at det ville begrunne at de inkluderes i listen over språk for oversettelse.
Etaten understreket også at strukturen for føreropplæringen stadig og gradvis justeres. Samtidig pågår det for tiden ingen prosjekter knyttet til å utvide språktilgjengeligheten ved eksamener. Når det gjelder kostnadsnivået for opplæringen og eventuell prisregulering, ligger disse spørsmålene utenfor Statens vegvesens ansvarsområde.
Ingen støtte fra Nav
Nav tilbyr ikke eksplisitt støtte til førerkort. Det er kommunene som huser flyktninger som må søke om støtte til den enkelte, og for førerkortopplæring må det da ligge til grunn at det er nødvendig for at vedkommende skal komme i jobb. Det er likevel et svært trangt nåløye, og inngår ikke i arbeidsmarkedstiltak.