Kommuneingeniøren advarer: Julepynt og ribbefett i do kan bli dyrt. Her er 24 eksempler på ting ingeniørene har funnet i kloakken.
Julematsesongen er i gang, og med den kommer fettet i dass som tetter rørene. Men fett er ikke det rareste som har dukket opp i filtrene på renseanleggene.
– Det er lett å le av pratet om hva som skal i do og hva som ikke skal dit, men det er faktisk ramme alvor. Det er bare bæsj, tiss og dopapir som skal i toalettet. Så enkelt er det. Alt annet skal håndteres som avfall. Dette er særlig viktig å huske på nå i julestria. Fett, matrester, våtservietter og mye annet som kastes i toalettene gjør at vi får endra større utfordringer med avløpssystemet enn det som kommer som følge av vanlig bruk og slitasje, sier Kjetil Lein, kommuneingeniør og visepresident i NITO.
Eksempler på ting man har funnet i norske kloakksystemer:
- vaskekluter
- vaskemopper
- engangshansker
- munnbind (økende trend i koronatiden)
- klær, (t-skjorter, truser, BH, slips mm. Men også store gjenstander som jakker er funnet)
- kondomer
- leketøy for både barn og voksne
- fjernkontroller
- kniver
- verktøy
- golfballer
- bankkort
- førerkort
- gifteringer
- smykker
- klokker
- gebiss
- levende fisk
- brennbar væske
- narkotika
- toalettartikler av alle slag (våtservietter, tamponger, bind, bomullspinner og pads,)
- linseetuier
- sneiper og snusbleier
- juletrepynt
Lein forteller at alt dette blir propper i avløpssystemet. I jula er dette en spesielt aktuell problemstilling fordi vi spiser mye mer fet mat enn ellers i året.
– Ribbefettet som blir til overs skal i restavfallet. Det er lett å forstå når man ser hvordan fettet tykner når det blir avkjølt. Du har ikke lyst til at det fettet skal danne propper i avløpet ditt, sier Lein.
Store kostnader
Hvermannsens uvørenhet påfører kommunene store ekstrautgifter, og regninga havner til syvende og sist hos innbyggerne. Lein minner om at vi alle er tjent med å følge rådene.
– Det totale vedlikeholdsetterslepet er enormt rundt om i landet, og kommunene trenger hver krone til vanlig vedlikehold og investering i nye rør, renseanlegg osv. Som ingeniør i kommunen blir jeg oppgitt over at det er så vanskelig å få folk til å fange opp det enkle budskapet om hva som skal og ikke skal i toalettet. Til tross for mye oppmerksomhet rundt dette er det fortsatt mange som bruker doen som en vanlig avfallsbøtte.
Tette rør hjemme kan også gi en umiddelbar kostnad.
– Rørleggervakta på utrykning på julaften er ikke billig. Ribbefett og annet flytende fett bør helles i en melkekartong og kastes. Man kan også la det stivne, det er lettere å kvitte seg med kaldt fett enn flytende, varmt fett, sier Lein.
Dovettregler
1. Ikke bruk do som søplebøtte
2. Fett og matavfall skal ikke i avløpet!
3. Det er bare er tiss, bæsj og dopapir som skal i do
