Asker er ofte kjent som en pendlerkommune mellom by og land. Men bak villaområder, badeplasser og togstasjoner skjuler det seg en langt rikere historie. Her er fem sider ved Asker som har formet kommunen – og som mange ikke kjenner til i dag.
Et viktig kunstner- og kultursted i over 100 år
Allerede tidlig på 1900-tallet ble Asker et tilfluktssted for kunstnere, forfattere og kulturpersonligheter som ønsket ro, natur og inspirasjon – tett på hovedstaden. Denne tradisjonen har satt dype spor og lever videre i dag gjennom kulturliv, gallerier og et aktivt kunstmiljø.
Blant de mest sentrale skikkelsene finner vi Hulda Garborg, forfatter, dramatiker og kulturbygger. Hun var en drivkraft bak nynorsk kultur, folkedans og teater, og gjorde Labråten i Asker til et nasjonalt kultursted rundt år 1900. Sammen med ektemannen Arne Garborg, en av Norges største forfattere, skapte hun et levende kunstnerhjem der ideer, språk og kunst fikk blomstre.
En kommune som har fostret toppidrettsutøvere
Til tross for sin størrelse har Asker levert imponerende mange toppidrettsutøvere – både sommer og vinter. Gode anlegg, sterke klubber og et bredt frivillig engasjement har gjort kommunen til et viktig talentmiljø over flere tiår.
Alpinisten Kristin Anna Lysdahl, som representerer Asker Skiklubb, har markert seg sterkt med NM-gull i både kombinasjon og slalåm. Skihopperen Halvor Egner Granerud har utviklet seg i Asker Skiklubb og Kollenhopp, før han tok steget til A-landslaget og senere verdenscupseier. Langrennsløperen Harald Østberg Amundsen har også sine røtter i Asker Skiklubb, og kan vise til VM-gull, verdenscupseier og triumf i Tour de Ski.
Historiske steder mange går forbi – uten å vite det
Asker er full av historie, men mye av den er nesten usynlig i dag. Gamle gårdstun, ferdselsveier og kulturminner ligger ofte skjult mellom moderne boligområder.
I Vollen er det i dag båthavn, serveringssteder og sommerliv. Tidligere var området et aktivt arbeidssted med handel, sjørelatert virksomhet og småindustri. Slemmestad var et tydelig industristed, preget av tung virksomhet og arbeidsplasser knyttet til fjorden. I dag er mye bygget om, og fortiden ligger bokstavelig talt under overflaten.
Heggedal gikk fra å være et jordbruks- og bygdemiljø med gårder og møteplasser, til å bli et moderne tettsted. Og på Labråten – kunstnerhjemmet til Garborg-ekteparet – ble norsk kulturhistorie formet i stillhet.
Et av de eldste kulturminnene er ruinene etter Asker kirke (ruin). Den middelalderske steinkirken fra 1100-tallet brant ned i 1878. Selv om ruinene ble revet, ble verdifullt inventar reddet – blant annet altertavlen fra 1724 og døpefonten fra 1715.
Et av Norges tidligste pendlerområder
Allerede på slutten av 1800-tallet begynte Asker å utvikle seg til et pendlerområde. Da jernbanen mellom Drammen og Kristiania ble etablert, fikk Asker stasjon en nøkkelrolle. Toget gjorde det mulig å bo landlig, men arbeide i byen – en ny livsform for sin tid.
Dette førte til at villaområder vokste frem rundt stasjonene, sosiale skiller oppstod, og hverdagen ble delt mellom arbeid i byen og familieliv utenfor. Pendlerkulturen formet både arkitektur og lokalsamfunn, og mange av strukturene vi i dag tar for gitt, har røtter i denne perioden.
Skjult industri langs fjorden
Bak dagens badeplasser og boligområder langs Oslofjorden lå det tidligere små verft, ishus, teglverk og lagerbygg. Virksomhetene var små i størrelse, men store i betydning – ofte familieeide og tett knyttet til lokalsamfunnet.
På verftene ble båter bygget og reparert for fiskere og handelsfolk. Ishusene lagret naturis som ble brukt til kjøling av mat og varer før kjøleskapenes tid. Langs fjorden fantes også utskipningsplasser for trelast, stein og kalk, der alt arbeid foregikk manuelt, styrt av vær, årstid og tidevann.
Kvinner og barn hadde også roller i driften – i pakking, matlaging, regnskap og støttearbeid. Fjorden var ikke et fritidsområde, men et sted for slit, risiko og livsgrunnlag. Da industrialiseringen endret seg og moderne transport tok over, forsvant virksomhetene stille. De etterlot seg få synlige spor, men la grunnlaget for bosettingen og utviklingen langs Askers kyst.
